Ta gode bilder av mat med mobilkamera

Det er ikke alltid at man har med seg kamera, særlig ikke når man skal kose seg på restaurant. Men plutselig får man lysst til å ta et bilde av en delikat anrettet rett. For å ta gode bilder av god mat med og så dele dem med andre kan følgende metode brukes:

– Lag noe god mat med en matoppskrift herfra
– Ta bildet med kameraets egen kamera app
– Åpne bildet i Snapseed for å jobbe videre med det
– Lagre det i «bilder»
– Åpne ny versjon i Instagram
– Rediger ferdig og del det på Instagram

Slik kan du få flotte bilder ved å bruke Snapseed og så dele bildene i sosiale media med Instagram, du gjør også en finpuss av matbildene i Instagram hvis det trengs. Instagram er flott til å dele bilder med, og raskt å bruke. Men bilder redigert her ser ofte like ut så bruk det med omhu. Det er mulig å redigere bildene på andre måter og få mer kontroll, men når man er i farta er det flott.

Hvis lysforholdene er dårlige så kan man bruke Filterstorm for å korrigere kontrast og fargebalanse før man åpner bildet i Snapseed og følger metoden nevt over.

En fotograf som har gjort det til en kunst å ta bilder av mat med mobilkamera er David Griffen. Noen flere linker finner du her.

Print Friendly, PDF & Email

Komposisjon del 3: Tips

Til slutt i denne artikkelserien om komposisjon vil jeg komme med noen generelle tips og ting som kan være greit å ha i bakhodet når du tar bilder.

Bevegelsesretning

Objektet du tar bilde av må ha «luft» i bevegelsesretningen eller den retningen objektet vender. For eksempel, dersom det går en person mot høyre er det naturlig å ha mye «luft» til høyre for denne personen.

Leseretning 

Her er surferen plassert i venstre hjørne av bilder, han er på vei ut mot bølgene. Det er godt med luft foran han. I tillegg er han plassert i deg gylne snitt for å øke oppmerksomheten.

Vanligvis leser vi et bilde på samme måte som vi leser tekst, fra venstre mot høyre. Dette kan du bruke for å gi et inntrykk av hvor en person er på vei. Bevegelser fra venstre mot høyre oppfattes som «på vei bort», mens bevegelser fra høyre mot venstre oppfattes som «på vei hjem».

Innramming

Du kan bruke forgrunnen som en ramme rundt motivet ditt. Det kan være greiner eller trær, et vindu o.l. Du oppnår da å samle oppmerksomhet rundt hovedmotivet, i tillegg til at du får en forsterket dybdevirkning.

Det gylne snitt

Du kan plassere objekter du ønsker å gi spesiell oppmerksomhet i skjæringspunktene til det gyldne snitt. Du finner enkelt det gylne snitt ved å tredele bildet.

Generelle tips:

  • Bildet skal fortelle en historie, gi et budskap til seeren.
  • Ofte kan bilder bli rotete fordi det inneholder mange elementer. Ikke ta med elementer som ikke er nødvendige.
  • Se hele tiden etter linjer.
  • Alle elementene og virkemidlene skal fremheve meningen med bildet.
  • Unngå store og tomme flater i bildet, spesielt i midten og nederst. Ikke del bildeflaten opp i to omtrent like store deler.
Print Friendly, PDF & Email

Komposisjon del 2: Linjeføring i bildet

Linjeføring i bildet

Her bryter det lille vertikale fyret den horisontale linjen

Markerte linjer som krysser bildeflaten har en stor betydning for hvordan seeren leser bildet. De tre vanligste typer linjer er horsiontale, vertikale og diagonale.

1: Horisontal

Den horisontale linjen er en av de vanligste linjeføringene i bilder, mest fordi horisonten er naturlig horisontal. Horisonten er både rolig og harmonisk og gir stabilitet. Men her er det viktig å plassere horisonten rett, en horisont som er blitt plassert midt i bildet er kjedelig og man får en uheldig to-deling av bildet. Som oftest vil et bilde fungere bedre dersom horisonten plasseres vekk fra sentrum, gjerne i linjene til det gyldne snitt slik at bildet blir delt i tre.

Det kan være lurt å få med en vertikal som bryter den horisontale linjen, slik at øynene til seeren ikke «glir ut» av bildet. En vertikal som bryter en horisontal linje blir et blikkfang og skaper et interessepunkt.

2: Vertikal

En vertikal linje øker den visuelle kontrasten i et bilde og skaper blikkfang. Loddrette linjer fungerer ofte som «stoppere» for øynene, slik at de ikke blir vandrende frem og tilbake langs en horisontal linje. Det er ofte naturlig å legge interessepunktet i bildet til en vertikal, og ingenting er en mer natulig vertikal enn et menneske. Trær og lignende fungerer også bra.

3: Diagonal

En diagonal deler bildeflaten på en grei måte, og om den brukes riktig kan den skape interessante bilder. En diagonal gir en kraftig retning i bildet, men bør brytes av en vertikal eller horisontal for at ikke blikket til seeren skal gli ut. Det er viktig å tenke på hvilken vei diagonalen går og hvilken påvirkning det har på bildet.

Print Friendly, PDF & Email

Komposisjon del 1: Bildets elementer

Hva menes egentlig med komposisjon?

Komposisjon vil si hvordan fotografen plasserer eller ordner bildets elementer for å formidle et bestemt budskap. De fleste kjenner igjen uttrykket komposisjon fra musikken, hvor notene utgjør byggesteiner som settes sammen til en helhet. Når vi snakker om fotografering er det også visse byggesteiner og harmoniregler vi ønsker å mestre. Gjennom kunnskap om bildekomposisjon kan du lære å uttrykke ulike meninger, stemninger og følelser.

Bildeoppmerksomhet

Hva er det egentlig i et bilde som tiltrekker seg tilskuerens oppmerksomhet? Hvordan kan du som fotograf lede blikket til seerne dit du vil?

Noen hovedmomenter:

  1. Store flater tiltrekker mer oppmerksomhet enn små flater
  2. Lyse flater/objekter tiltrekker mer oppmerksomhet enn mørke flater/objekter
  3. Skarpe elementer (elementer som er i fokus) tiltrekker mer oppmerksomhet enn elementer som er uskarpe (ikke i fokus)
  4. Flater med skarpe og fyldige farger tiltrekker mer oppmerksomhet enn flater med duse/umettede farger
  5. Generelt tiltrekker mennesker mye oppmerksomhet sammenlignet med andre objekter

Bildets elementer

Et bilde består i all hovedsak av grunnelementer som går igjen i de fleste bilder.

  • Kontur: Skillelinjen mellom flater og elementer i et bilde med ulike farger kalles konturlinjer. I et bilde er konturen veldig tydelig i skillet mellom en helt sort flate og en helt hvit flate. Kontur viser og fremhever former.
  • Tone: Et bilde kan bestå av ulike gråtoner, alt fra helt sort til helt hvitt. Tonene bidrar blant annet til å gi en illusjon av dybde.
  • Farger: Farger er kanskje bildets sterkeste følelsesmessige element. Sterke og intense farger tiltrekker seg oppmerksomhet. Kalde farger kan skape et trist bilde og oppfattes som fjerne farger, mens varme farger gir et gladere bilde og oppfattes som nære farger.

Balanse i bildet

Et bilde kan «vippe» for mye til en av sidene om du ikke tenker gjennom hvor du plasserer elementene. Ubalanse kan motvirkes f.eks. ved å gi motivet blikkretning mot midten av bildet. En komposisjon med balanse kan virke kjedelig, men det er harmonisk og tiltrekker oppmerksomhet. Det å sette et stort objekt opp mot et lite objekt kan skape en spennende og balansert komposisjon med god dybde.

Format

Formatet du velger har betydning for hvordan seerne oppfatter bildet. Et kvadratisk bilde med fire like lange sider oppleves som nøytralt, et stående retangulært bilde oppfattes som urolig og litt mer aktivt, og et liggende rektangel virker stødig og gir ro og balanse.

Print Friendly, PDF & Email

Øk dynamikken med HDR

Hva er HDR?

HDR står for «High Dynamic Range», en teknikk der flere forskjellige eksponeringer av det samme motivet settes sammen til ett bilde. Med denne teknikken oppnår du flere detaljer i bildet enn med én enkelt eksponering. Ved hjelp av forskjellige eksponeringer vil du klare å gjengi detaljer både i mørke og lyse områder mye bedre enn ved én enkelt eksponering. Du trenger minst to forskjellige eksponeringer for å benytte deg av denne teknikken, men generelt blir resultatet bedre jo flere eksponeringer du tar.

Som regel er det best å ta tre bilder (EV-1, EV 0, EV+1) eller fem bilder (EV-2, EV-1, EV 0, EV+1, EV+2), avhengig av hvor mange detaljer du ønsker.

Hvordan ta bildene

Når du skal ta flere bilder av det samme motivet er det viktig å bruke et stativ — eventuelt legge kameraet på en flate — slik at det ikke beveger seg. Det er også viktig at motivet ditt ikke rører seg. Dersom det er bevegelse i motivet eller i kameraet, vil områder som ikke overlapper bli uskarpe eller gjennomsiktige.

Bruk samme blenderåpning på alle bildene for å unngå at fokusområdet endrer seg (Sett kameraets blenderprioritet til «Av» for Canon, eller «A» for Nikon). Fokuser gjerne en gang og slå av autofokus slik at fokuspunktet ikke endrer seg. ISO-verdien skal også være den samme. For å variere eksponeringene endrer du lukkerhastigheten.

Når bildene er tatt og du har overført de til PC-en din bør du sjekke at hvitbalanse og fargetemperatur er lik på alle eksponeringene. Dette er ikke noe du absolutt må gjøre, men det anbefales for et best mulig resultat.

Sett bildene sammen i Photoshop

For å sette sammen bildene bruker jeg Photoshop.

1: Velg File -> Automate -> Merge to HDR Pro…

2: Velg bildene du ønsker å lage et HDR-bilde av og klikk OK.

3: Du vil nå få opp denne dialogboksen. Her kan du velge forskjellige presets (forhåndsinnstilte verdier), eller du kan øke og senke de forskjellige verdiene selv. Når du er fornøyd, trykker du OK.

4: Photoshop har nå laget et HDR-bilde for deg.

 

Sluttresultatet

Du kan få mange forskjellige resultat alt etter hvilke spaker du drar i. Når du bruker HDR til stockbilder er det imidlertid viktig å ikke overdrive, for det skal ikke så mye til før bildet ser overnaturlig ut. Av erfaring vet jeg at det er gøy å overdrive HDR-bilder.

Venstresiden av bildet under er HDR, mens høyresiden er et vanlig bilde. Det er lett å se hvor mye mer detaljrikt et HDR-bilde er.

 

Print Friendly, PDF & Email

Alternativ lyssetting

For dem som bare har vanlige lamper tilgjengelig, så finnes det faktisk en måte å få brukt disse noenlunde fornuftig når du skal ta bilder av relativt små objekter. Ved hjelp av et par nattbordslamper og noen hvite ark får jeg helt OK bilder uten noen form for avanserte eller profesjonelle lys.

Jeg har brukt to nattbordslamper jeg fant i huset. Den ene lyser rett ovenfra, mens den andre kaster et skrått lys på objektet, sett fra kameraets synsvinkel. Da får jeg fint belysning på den siden av objektet jeg fotograferer, samt på toppen objektet. Under objektet ligger et hvitt ark for å få en klar og nøytral bakgrunn. I noen tilfeller kan det være greit å bruke kameraets innebygde blits for å forsterke bakgrunnens hvithet ytterligere.

På bildene bruker jeg ISO 100 for minst mulig støy, og liten blenderåpning (stort tall) for å få stort fokusområde. Hele objektet skal være i fokus — ikke bare akkurat det punktet jeg fokuserer på. Liten blender og lav ISO gjør at jeg får lang lukkertid, så jeg har også satt kameraet på stativ og bruker en trådutløser for å unngå utilsiktede bevegelser på kameraet. Et alternativ til trådutløser er å bruke kameraets innebygde timer.

For å unngå et hardt og direkte lys som skaper skygger har jeg simpelthen teipet fast et ark på hver av lampene. Arkene er krummet slik at lyset sprer seg jevnere. Et hvitt tøystykke som slipper gjennom lys kan også fungere — her er det er bare å prøve seg frem.

Når du er fornøyd med lyssettingen er det bare å begynne å jakte på gode objekter å fotografere.

God etterbehandling av bildene er helt essensielt, og det er spesielt viktig å justere hvitbalansen slik at arket i bakgrunnen blir helt hvitt. I tillegg kan det være smart å legge til litt kontraster, kanskje øke intensiteten til enkelte farger og legge til ekstra skarphet — men unngå å overdrive.

Print Friendly, PDF & Email