Nordiske markedsførere har sterkest tro på kunstig intelligens

Fire av ti nordiske markedssjefer bruker allerede kunstig intelligens til å forbedre kundeopplevelsen, og så og si alle ser potensialet med slik teknologi. Dette gjør dem klart ledende innen dette området blant markedsførere i Europa.

Dette er noen av funnene i en undersøkelse utført av Goldsmiths, University of London på vegne av Adobe.  Forbrukere og markedssjefer i fem europeiske regioner har svart på spørsmål om henholdsvis kundelojalitet og bruk av kunstig intelligens.

Rapporten viser at Norden og Benelux er lengst fremme, ved at fire av ti markedssjefer benytter kunstig intelligens til å forbedre kundeopplevelsen. Nordiske markedssjefer er dessuten klart foran resten av Europa når det gjelder å se mulighetene ved slik teknologi, Her svarer nesten 100 prosent at de er klar over hvilket potensial nye teknologier har for deres arbeid. Til sammenligning svarer i snitt bare 69 prosent av europeiske markedsførere det samme.

– Undersøkelsen bekrefter bildet av Norden som en relativt digitalisert region. Så og si alle nordiske markedssjefer er oppmerksom på mulighetene med kunstig intelligens og en rekke store virksomheter bruker allerede Adobe Sensei til å forbedre sine digitale kampanjer, sier Franck Attia, administrerende direktør for Adobe Nordic.

Skiller fortsatt på web og mobil

Syv av tie markedsførere mener selv at de gjør netthandel enkelt og problemfritt. Samtidig viser undersøkelsen at bare 58 prosent har gjort alle online-tjenestene tilgjengelig for mobile enheter, noe som overrasker Attia.

– Ti år etter lanseringen av iPhone er det overraskende at det fortsatt finnes virksomheter som skiller på mobile enheter og web. I en tid da kundelojalitet ikke bare er forbundet med produktet eller tjenesten men også selve kjøpsprosessen, bør det være bekymringsfullt for merkevarer dersom forbrukerne tvinges til å bytte plattform når de vil handle, sier Attia.

Ønsker skreddersydd innhold – OG åpenhet

Seks av ti forbrukere (61 prosent) er lojale overfor merkevarer som utvikler personaliserte tjenester. Samtidig vil tre av fire (76 prosent) vite hvordan deres opplysninger blir brukt, noe som er et tydelig tegn på et stadig høyere krav til virksomheters åpenhet om håndtering av kundedata.

Print Friendly, PDF & Email

Må jeg betale skatt på hobbyinntekt?

Om du selger hele frimerkesamlingen din for flere millioner, kan du med god samvittighet putte pengene rett i lomma. Men om du har en jevn ekstrainntekt på bildesalg kan du fort måtte regne med litt skatt. Loven sier at hobbyvirksomhet ikke er skattepliktig, men hva som defineres som hobby er opp til ligningsmyndighetene. Retningslinjene er lite presise, og mange ligningskontor kan ende opp med å vurdere like tilfeller ulikt — slik kan noen måtte betale skatt der andre slipper.

Hvordan vurderes det?

For at hobbyen din skal bli behandlet som nettopp det av skattemyndighetene, må den være av en slik karakter at den ikke er egnet til å gi overskudd over tid. Det vil si at dersom du er hobbyfotograf og gjør gode penger på bildene dine ett år, men går i underskudd grunnet kjøp av utstyr andre år, kan virksomheten din etter skjønn gjerne få null skatt alle årene. Går derimot hobbyvirksomheten din i pluss år etter år, kan du fort bli pålagt skatt på overskuddet. Det er ditt lokale ligningskontor som avgjør saken.

Hvorfor innføres ikke hobbyskatt?

Om all hobbyvirksomhet skulle vært skattebelagt, ville alle skattebetalere ha rett til skattefradrag for utgifter knyttet til hobbyen. Siden de fleste hobbyvirksomheter går med underskudd, ville en slik ordning bli en utgiftspost for staten, og dermed uaktuell.

I enkelte særtilfeller gjelder andre regler for skatt på småjobber og hobbyinntekter. Opplysninger kan finnes på Skatteetatens nettsider:

Skattefrie småjobber

Skatt på blogginntekter

 

Print Friendly, PDF & Email